Bálint Laczkó

Bálint Laczkó er en ungarsk komponist, audiorelatert programvareutvikler og generelt en teknoentusiast. Han beskriver seg selv som «en bokorm, natur- og sykkelelsker og ikke minst elsker han å lære».

Bálint har lang erfaring med musikk: «Jeg har studert musikk siden jeg var sju år. Etter videregående skole spesialiserte jeg meg innenfor komponering. Lyd og forholdet til lyd har fascinert meg hele livet, så det å studere musikk virket som et logisk valg.»

Bálints gjesteopphold som startet i september i fjor, er støttet av et Erasmus-stipend. Hva var det som fikk den unge ungareren til å velge akkurat Norge?

«Jeg valgte Norge på grunn av Notam, og Notam valgte jeg fordi det er et unikt møtepunkt mellom teknologi og organisert lyd. Her er jeg omgitt ikke bare av musikere og komponister, men også de som bygger hardware og software og de som produserer musikk i studio og under konserter. Med andre ord folk jeg kan lære mye av og som kan utvide horisonten min. Jeg har lært mye av alle jeg har møtt. All vennligheten, gavmildheten og entusiasmen rundt meg her har vært berikende.»

Stikker man innom Notam finner man gjerne Bálint sittende med et prosjekt eller to. Entusiasmen hans for arbeidet er ganske smittende: «Til syvende og sist er oppdagelsen av lyder eller lydforhold det som alltid har drevet meg, enten jeg lytter til musikk, jobber med eller lærer om programvare og programmering – eller når jeg komponerer.

Vanligvis starter jeg med noe som bare er en lydvisjon. Den illustrerer en karakteristisk dynamikk, kilde, prosess, tekstur, bevegelse og romlighet, oftest en blanding av alle disse. Avhengig av denne visjonen kan det være en veldig enkel og veldig kjedelig prosess å finne det riktige musikalske utgangspunktet.

Min generelle tilnærming er at jeg alltid ser etter korte og ganske enkle musikalske ideer til å begynne med. Sammensetningen skapes gjennom det utforskende arbeidet ved å dekonstruere eller omorganisere ideen. Deretter legger jeg til flere og flere nivåer av abstraksjon. En annen generell tilnærming er at jeg alltid føler at musikk er nettverket av kontekstualitet av mange forskjellige «lydvesener» som deler et slags felles rom. Dette kan ha noe å gjøre med min entusiasme for naturen, og det er definitivt knyttet til ideen om collage (fra et rent strukturelt perspektiv).

Når Notam spør Bálint hva hans ultimate mål er, sier han: «At mitt neste stykke er bedre enn mitt forrige, og at jeg blir en bedre person på veien».

Bálint avslutter sitt gjesteopphold ved Notam i midten av juni. «Det har vært flott, intenst og mange nye erfaringer. Utenom alt jeg har lært av tekniske ferdigheter, har jeg definitivt mange fine minner med meg.

Jeg kommer til å huske alt det morsomme vi har gjort sammen både i og utenfor jobb, de «hellige» lunsjene kl. 12, den felles nerdete entusiasmen, Uruk, den berømte Notam-hunden, som hviler hodet sitt på albuen min mens jeg jobber, det felles senkveldsarbeidet, de spontane barstundene og ikke minst de interessante samtalene over en kopp kaffe eller te, eller bare det gå gjennom korridoren og se alle arbeide med noe interessant. Jeg kommer virkelig til å savne alle her!»

15. juni presenterer Bálint noe av det han har arbeidet med på Notam. Det blir lett servering, og alle er hjertelig velkommen.