Intervju med Hilde Marie Holsen

Ultima Oslo contemporary music festival
Marmorsalen, 11. september kl 19:
Natasha Barrett: Involuntary Expression (WP)
Eliane Radigue: Arthesis
Hilde Marie Holsen: Prikle (WP)

Hva er det du formidler med din musikk?
Det elektroniske oppsettet mitt er utviklet med trompeten og er farget av trompetlyden, overtonespekteret og hvordan de ulike lydene i instrumentet oppfører seg. Jeg bruker ingen andre opptak, samples eller lydkilder når jeg spiller konsert, kun det jeg får ut av trompeten og effektene den dagen. Jeg ser på muligheter for hvordan jeg kan utvide lydbildet mitt, og bruker instrumentene til å fargelegge, og for så vidt ødelegge og bygge opp igjen hverandre, alt ettersom hvilken rolle jeg gir trompeten eller effektene fra gang til gang. For meg er teknologien og trompeten helt flettet inn i hverandre.

Hvordan startet ditt forhold til musikkteknologi?
Jeg begynte å gjøre feltopptak på videregående, mest som en interesse for hvordan forskjellige lyder hørtes ut når jeg ikke kunne se kilden lenger. Jeg kunne ta opp knitringen fra en liten plastpose, lyder fra t-banen, fjellet, uten noen plan for om jeg skulle bruke det til noe. Det var først da jeg kom til konservatoriet og kom borti forskjellige musikkprogramvarer at jeg begynte med elektroakustisk musikk. Jeg skaffet meg først Ableton Live for å plukke Clifford Brown-soloer. Han spiller helt sjukt fort, og i Ableton kan du skru ned tempoet uten at tonehøyden blir endret, sånn at jeg kunne høre hvilke toner som ble spilt. Senere brukte jeg noen av feltopptakene i Ableton, men jeg har gått bort fra feltopptak. Nå føles det som om de tar et fokus eller en kapasitet som jeg heller vil bruke til å produsere lyden i øyeblikket. Jeg har jobbet mye med å kunne frembringe ulike typer kvaliteter live, for eksempel lyden av et tog som bremser: Hvordan kan jeg få trompeten til å simulere eller ha den lydkvaliteten? Mye av mitt arbeid er å finne eller gjenskape den i trompeten og elektronikken i stedet for å lete gjennom et bibliotek av lydfiler som kanskje starter og slutter litt teit, så kan jeg heller lage og forme lyden selv.

Etter tre år på rytmisk linje ved Universitetet i Agder, begynte Hilde på Musikkhøgskolens master i utøvende musikkteknologi hvor hun fikk Mats Claesson til linjesjef og Hild Sofie Tafjord og Maja Ratkje som veiledere. Hun tok timer med Sven Erga og kurs i Max.

For meg var Max-kurset veldig gøy fordi det var så konkret. Innen improvisasjon er det veldig lite som er det, det blir fort føleri der man ikke helt vet hva man har gjort. Det å lære å programmere og tenke logisk var en sjukt deilig motsats. Jeg fant også kollektivet SKRR (Anders Tveit, Eskil Muan Sæther, Magnus Bugge og Erik Strutz) som arrangerte programmeringstreff og Notam Forum, og det gjorde at jeg begynte å henge her. Første gang jeg var der, var det laptoplangbord og programmeringskveld, hvor vi viste hverandre hva vi holdt på med. Alle satt på sine veldig ulike kompetanser. Det var her jeg ble gjort oppmerksom på Lemur, som jeg nå bruker som en av mine kontrollere. Det var treff en gang i måneden, og siste gang før sesongavslutning spilte vi sammen til en stumfilm.

Er det noe bandprosjekt på gang for tiden?
Jeg har blant annet spilt i to år sammen med med Magnus Bugge. I alle mine samarbeidsprosjekter går jeg inn som den musikeren jeg er, med mitt lydunivers, estetikken er stort sett den samme, men lydene blir kanskje annerledes fordi man tilpasser seg den andre. I prosjektet med Magnus er det veldig morsomt hvordan hans synther går lydlig så ekstremt godt og blander seg så fint med mine lyder, og typisk kan være vanskelig å høre hvem som er hva.

Hva leter du etter i lyd?
Jeg prøver å finne frem ulike lydkvaliteter i oppsettet mitt, både i det elektroniske og i hvordan jeg spiller på trompeten. Jeg utforsker ulike lydregister, og klanglige spekter. Utgangspunktet mitt er veldig lite teoretisk, og i starten ville jeg heller ikke lære så veldig mye om hvordan Ableton fungerer, for jeg var litt lei og følte jeg fort kunne bli hemmet av det andre fortalte var «riktig» bruk. Dette gjorde det viktig for meg å heller bruke ørene for å finne ut av når jeg synes det låter bra. Det er en del lydteknikere som har sett på oppsettene mine og blitt lange i maska, «vet hun her hva hun driver med», men i det jeg begynner å spille, er det greit.

Hvordan integrerer du omsluttende lyd i komposisjonen?
Det er det jeg jobber med for å finne ut av nå. Kontrastene som jeg jobber frem får en annen plass og blir tydeligere på grunn av plasseringen i rommet. Distanse gjør at man hører lydene på en annen måte. Disse tingene har jeg jobbet mye med også i stereo. Det er første gang jeg jobber med omsluttende lyd, så den første tiden gikk med på bare å lære, og få lyden innunder huden og en følelse av hva jeg liker og ikke liker, hvordan lyden oppleves når den beveger på seg, og har ulike plasseringer. Jeg var lenge på det tekniske uten å være i noen kunstnerisk prosess, å orientere seg tar tid da dette er et nytt landskap. Det er også såpass lite brukt, stereo er et veldig internalisert og kjent format. Jeg har vært på ganske få konserter med omsluttende lyd, så jeg har heller ikke noen referanserammer å ta utgangspunkt i, og må derfor bli trygg på min egen måte å gjøre det på.

Har du planer om å fortsette med omsluttende lyd?
Ja, det håper jeg å få til. Det er veldig spennende å finne ut hvordan jeg kan skape andre rom og lydopplevelser med denne teknikken.

Les Mischa Mathys intervju med Hilde her:

https://theformant.info/off-the-score-a-qa-with-hilde-marie-holsen/

Fra Ultima-programmet:

Hilde Marie Holsen fra Jølster utforsker samspillet mellom trompet og elektronikk i improviserte lydlandskap. Her står de akustiske og elektroniske lydene i kontrast til hverandre, med melankolske klanger og melodiske tema. Musikken kan oppleves både var, skjør og litt skakk, men også kraftig og dynamisk. Prikle er et verk bestilt av Ultima for trompet, liveelektronikk og 3D surroundlyd, fremført live av Holsen via 24 høyttalere. Å prikle betyr å plante om frøplanter fra såsted til vekstplass. I dette stykket er det de ulike lydene fra trompeten som er frøene, som gjennom elektronisk prosessering får ytterligere vekstforhold.