… fetters…
I «… fetters…» er det å være i fysisk begrenset tilstand et gjennomgående tema. Fetters betyr fotjern. Orginalt var tittelen «… the fetters of a dream…» – en linje lånt fra Wordsworth-diktet Laodamia.
Barrett forklarer at verket på ett plan utforsker den psykologiske tilstanden av å være lagt i fotjern. På et annet plan er verket inspirert av fysiske lover, der dramaturgien følger prinsippet om hvordan molekyler oppfører seg når de blir varmet opp innenfor et lukket område. På samme måte som molekylene beveger seg stadig raskere på grunn av energien som bli tilført, har Barrett i lydbearbeidelsen sørget for at det legges til energi i de soniske elementene i verket slik at det blir en økning i tempo og volum. På den andre siden er det en forbindelse til et mer psykologisk perspektiv, slik at følelsen av en menneskelig innestengthet som er påført mennesket trenger gjennom. Verket bygger seg opp gjennom fire faser; igjen med utgangspunkt i analogien til molekylene i et lukket område beskriver Barrett overgangene mellom fasene som punktet der beholderen går i stykker. Molekylene slippes fri i en ny men større beholder og prosessen gjentar seg i større målestokk. For hver fase blir lydmaterialet tydeligere, og mot slutten av stykket er det nesten tranparent.
Lydkildene består for det meste av stemmer: utdrag fra Eddadikt lest på gammelnorsk av Magnus Rindal, feltopptak fra Smithfield-markedet i i Londons East End og sopranen Kristin Norderval.
«… fetters…» vant i 2002 førsteprisen i International Rostrum for Electroacoustic Music både i hovedkategorien og i kategorien for unge komponister. Noen år senere – i 2006 – fikk Natasha Barrett Nordisk Råds Musikkpris for det samme verket.