Intervju med Helene Hedsund

Helene Hedsund er vår første Kulturkontakt Nord-gjestekomponist i Sirius. Hun er en svensk komponist og lydkunstner som jobber eksklusivt med omsluttende lyd. Hun har vært aktiv på EMS siden 1994 og er doktorgradskandidat ved Universitetet i Birmingham. Hun benytter seg av et eget verktøy som hun har laget i lydprogrammet SuperCollider, og i Sirius bruker hun kor- og feltopptak til et stykke planlagt fremført under Beast Feast 2018.

Hvordan er en typisk arbeidsprosess for deg?

Det tar lang tid, og jeg må alltid bli veldig godt kjent med opptakene som jeg bruker som materiale. Derfor jobber jeg med selve lyden lenge for å forstå hvordan den fungerer. Noen ganger kan jeg ha flere timer med lydopptak, noe som blir nærmest håpløst fordi det tar så evig lang tid. Jeg jobber ofte ut fra en bestemt idé i begynnelsen, for eksempel en analysemetode eller en kompositorisk vri, men kanskje idéen forsvinner før jeg er ferdig med verket. Jeg prøver idé etter idé, og om det ikke fungerer, finner jeg en ny.

Hvordan er oppsettet ditt her inne?

Jeg har datamaskinen min pluss et instrument og komposisjonsverktøy jeg har laget i SuperCollider, med keyboard eller eksternt MIDI-keyboard til å spille av lyd. Jeg har laget flere stykker bare med det instrumentet. Jeg sitter nesten alltid og prøver ut lyder med det og ser på oppsett og parametere som jeg kan forandre på. Jeg har brukt dette siden 2012 og det vokser hele tiden. Jeg legger stadig på nye saker.

Hvordan kom du inn på dette med omsluttende lyd?

Jeg var på et EMS-kurs hos Fylkingen i 1997. Denis Smalley spilte et flerkanals stykke for oss, og jeg ble helt fascinert. I 2008 gikk jeg EMS sitt 2-årige kurs, og begynte å arbeide i deres studioer for omsluttende lyd. Siden da har jeg arbeidet eksklusivt med kringlyd. I arbeid med flerkanals verk går jeg rundt i rommet, kjenner og lytter mens jeg arbeider. Det er veldig viktig for meg.

Kan du fortelle om det som holder du på med nå her i Sirius? Hva er konteksten, materialet ditt, og hvordan jobber du med det?

Dette er det siste delen av mitt doktorgradsarbeid, hvor jeg har benyttet meg av innspillinger fra den 9. desember i årene 2013-16. I startfasen med disse stykkene har jeg helt enkelt gått ut der jeg befant meg den dagen og tatt opp lyder med mikrofonen min. Siden har jeg jobbet videre med lyden og komposisjonene ut fra faste idéer. Innspillingene bruker jeg både som materiale og utgangspunkt for ulike bearbeidelser. Det er ikke sikkert at innspillingen høres i stykket, men den har for eksempel påvirket formen, frekvensene eller noe annet.

Det jeg gjør akkurat nå, er bearbeiding av opptak fra en vandring på Centralbron i Stockholm. Jeg har gjort deltoneanalyse på dem, og forsøker å applikere disse dataene i form av de fem typene i et kontrapunkt. Akkurat nå høres det ut som at det står en ring av syngende munker her i Sirius. Jeg stemmer om korstemmene og deres deltoner, og jeg skal også bruke innspilte, tungt filtrerte skrik. I avsluttende del har jeg tenkt å bruke bl.a. innspillingens form og frekvensinnhold, gjengitt gjennom skrikene og korsangen, samt femslagskontrapunkt.

I stykke nr. 1 gjengir en komplisert pianoakkord spektrogrammet av en kort, men mange ganger timestretchet innspilling. Jeg har laget sonogrammet i programmet Audiosculpt, tatt vare på bildet og lagt bildet som et filter på pianoklangen. Øret kan gjenkjenne spesielle elementer, for eksempel fuglesang, men i en helt annen form enn i originalopptakene. Stykke nr. 2 tar utgangspunkt i en innspilling fra en tur med bussen og serialismeeksperimenter. Lyden er filtrert ut fra en, i etterkant konstruert, tolvtoneserie. I tredje stykke brukte jeg lyden av en løvblåser som det ble gjort en deltoneanalyse på. Analysefilen inneholder tall, frekvenser og amplityder, og disse dataene brukte jeg så til å bearbeide lyden av plekter som spiller på strenger i et kasseløst piano.

Hvorfor 9.12?

Datoen handler om min mor, som jeg har dedikert hele avhandlingen til. Min mor døde 9.12.2012, jeg er født 9. desember, og hun giftet seg 9. desember. Mye jeg har gjort i mitt doktorgradsarbeid handler om 9.12. på ulike måter. Av de 90 minuttene med musikk som jeg leverer inn nå, er mye påvirket av tallene 9.12 eller datoen på en eller annen måte, for eksempel tidsintervall, antall eller musikalske parametre ellers.

Du har bakgrunn også som programmerer. Hvordan kom du inn på det sporet?

Etter å ha tatt alle kursene til EMS reiste jeg til City University i London og startet på en mastergrad i 1997, men kom ikke overens med veilederen og reiste hjem igjen og laget ikke musikk på syv år. Jeg hadde bare tenkt å ta en liten pause, og begynte å utdanne meg innen IT, blant annet fordi jeg var utrolig lei av å være i konstant pengenød. Jeg jobbet som programmerer i 10 år og sluttet i 2009. Det var ganske gøy å programmere, men jeg gikk lei en stund før jeg avsluttet karriereren, da det gikk mer og mer på de samme oppgavene igjen og igjen, da var det ikke så gøy lenger.

Hvordan kobler du programmering og musikk nå?

I SuperCollider, et av mine hovedverktøy, men det er jo ganske annerledes enn for eksempel Java, så det var ikke fort gjort å bytte.

Ser du noen likheter mellom å jobbe med programmering og komposisjon, generelt?

Ja, det gjør jeg. Jeg husker akkurat da jeg begynte med IT og syntes det var utrolig deilig å slippe avgjørelsesangsten, eller hva man kan kalle det. Når man programmerer så finnes det i større grad rett og galt – enten blir det hva det skal være, og fungerer – eller ikke. Slik er det ikke med musikk, smerten er da større over å skulle bestemme seg for hvilken vei man skal gå. Utenom det så tenker i alle fall jeg ganske likt: «for å få dette resultatet, hva må jeg da gjøre?»

Kan programmeringen og komponereringen smelte sammen til ett?

Innen komposisjon er det hvordan det låter som er det viktige. Det er på veien mye problemløsning som i programmering, pluss at man på veien bruker sin estetiske sans og hørselen, til å bedømme hva som kan brukes eller må forkastes, så både og.

Hvordan bruker du vanligvis rommet i dine komposisjoner?

Jeg pleier ofte å dele det opp i frekvenser. Jeg pleier ha de høyeste frekvensene oppe i taket, og registeret fortsetter nedover. Panorering pleier jeg sjelden å benytte meg av, utenom da jeg var på ZKM. Der brukte jeg Zirkonium (last ned), deres open source programvare som man kan bruke til å tegne baner for lyden. Den er praktisk og uavhengig av høyttaleroppsett. Man lager bare et nytt oppsett som passer, og så kan du bruke den komposisjonen du allerede hadde.

Hvordan er lydsystemet der stykket skal fremføres? Må du tilpasse det tekniske mye i forhold til det du jobber med her?

Jeg har tenkt at det skal spilles på BeastFeast i Birmingham i 2018. Der benyttes to konsertlokaler. Det ene er Bramall Dome Room med ca. 20 høyttalere plassert i en dom, hvor takhøytalerene er faste og de på gulvet tilpasses ulika konserter, med varierende antall. Elgar Concert Hall (ECH) benyttes også, et ordinært konsertlokale som man må flytte opp ca. 100 av husets høyttalerene til når det skal være konsert -en kjempejobb som pleier å ta et par dager, og et system som er tilpasset mange ulike oppsett, f eks. 8 kanals, 7.1, 5.1, samt diffusjon. Høyttalerene er av ulike typer, f eks. tweetere og høyttalere som er vendt ut mot veggene. Jeg kan sannsynligvis ta komposisjonen og det tekniske oppsettet mitt som jeg lager her rett over, og om jeg må tilpasse noe så er det veldig enkelt.

Hva gjør du når du ikke er på Notam?

Jeg flyttet hjem fra Birmingham tilbake til Stockholm i fjor høst, og er mye på EMS. Jeg er veldig bortskjemt som har så kort vei dit og har hengt på EMS siden 1994, jeg er vant til å kunne labbe over til studio for å jobbe med stykket mitt, noe jeg har innsett er en utrolig luksus. Men alt forandres, EMS har blitt så populært nå at det kan være vanskelig å få studiotid.

Hva synes du om Oslo?

Det er roligere tempo her enn i Stockholm, skulle gjerne ha flyttet hit hvis det bare ikke hadde vært like ille vær her som i Stockholm