Knut Olaf Sunde – Himdalen og Mirnyi

Som komponist arbeider Knut Olaf Sunde ofte med stedspesifikk musikk; musikk som gir mest mening når den blir opplevd in i situasjonene den er tenkt for. Slik sett er musikken i slekt med den stedsspesifikke visuelle kunsten, og den bredere kategorien konseptkunst.  Sunde har arbeide på denne måten i mange år, og vi husker verket Molladalen fra noen år siden og det nyere Comfort Music. Alt realisert i samarbeid med NOTAMs stab.

Verkene  Himdalen og Mirnyi vil bli vist som installasjoner i November, og her er kort introduksjoner:

 

Himdalen

24. til 25. november 2018

Himdalen i Akershus

Tid: TBA

Bill: 400/300

Hele kvelden og natta ute i en konsertinstallasjon på flere lokale posisjoner i terrenget.

Himdalen er et dalsøkk øst for Øyeren i Akershus. Her ligger Norges eneste sluttdeponi for radioaktivt avfall – KLDRA Himdalen.

Stedet og funksjonen med lagring av avfall med lang halveringstid setter spørsmål om kommunikasjon på spissen, særlig over ekstreme tidsspenn. Radioaktive stoffer har halveringstid på alt fra sekunder, via tiår, til milliarder av år. Jo større tidsspenn, jo vanskeligere blir forståelsen av konteksten dette inngår i. Mening oppstår ikke i overbringelse av informasjon alene, men i kontekst, som er helt avgjørende for hvordan vi oppfatter situasjoner, kulturer, sivilisasjoner, våre omgivelser og verden rundt oss.

Musikk er koding som må dekodes i en gitt kontekst for å gi mening. Fornemmelsen av stedet, en fysisk tilstedeværelse og manøvrering i det lokale landskapet rundt deponiet er nødvendig for å forsøke å sette sammen bitene av verket, som er spredt rundt i terrenget, til en personlig forståelse. Publikum må orientere seg rundt i området. Telt og egnet tøy for årstiden må tas med. 

 

Medvirkende: Aksiom ensemble og notam.

Konkret informasjon om oppmøte og turutstyr vil kunngjøres når tiden nærmer seg.

Mirnyj

27. november 2018

Jakob kirke, Oslo

Tid: TBA

Bill: 250/200

Fire timer immersiv audiovisuelt verk med horisontal projeksjon over liggende publikum og multikanals omsluttende høyttalere.

Mirnyj ligger i Sibir i Russland. Hele grunnlaget for byen er diamantforekomstene. I byen ligger et nedlagt dagbrudd som med sine enorme dimensjoner er verdens nest største mennesekapte hull i bakken. 

For å forstå noe må vi innta et fremmed perspektiv. Vi må trå utenfor det vi allerede vet, der vi allerede er, en navigering i det ukjente. Verket forsøker å skape en følelse av å være der, å få til fornemmelsen av et annet sted. Det er en essayistisk fortelling der Russland fungerer som metafor for tankemønstre og dagbruddet som et negativt rom, et avtrykk av Sovjets og Russlands utvikling.

Det immersive lyd- og bildematerialet spiller sammen for å skape fornemmelsen av et annet sted.Det er utspente lydsituasjoner med nakne lydstrukturer, i en monotoni med mye plass, over lang tid og med langsomme prosesser.

Lydlandskap og filmet materiale er fra Russland og Sibir, satellittbilder og monokrom flimmer.

I forestillingen blir det brukt blinkende lys som for fotosensitive eller andre kan oppleves ubehagelig.