Max Mathews 1926–2011
Max Mathews døde 21. april 2011 som følge av komplikasjoner ved lungebetennelse. Han regnes av mange som datamusikkens far. Selv om han ikke var den første som genererte melodier ved hjelp av en datamaskin, var hans serie av programmer på 1950-tallet ved navn MUSIC de første utbredte dataprogrammene for lydgenerering.
Mathews arbeidet ved Bell Laboratories fra 1955 til 1985, og i løpet av denne tiden bidro han til en rekke gjennombrudd innen digital lydsyntese og laget banebrytende dataprogrammer for musikkfremføring. GROOVE-programmet fra 1970 var et system som muliggjorde digital kontroll av lyd ved hjelp av keyboards, skruknapper og en tredimensjonal joystick. Han videreførte ideer fra dette programmet med sin radio-baton mot slutten av 80-tallet, en slags elektronisk dirigentstokk som tillot brukeren å dirigere sine egne fremførelser fra MIDI-filer lagret på en datamaskin.
Et indirekte bidrag fra Mathews forekommer i den velkjente klimatiske scenen i 2001: en romodysé, der datamaskinen HAL-9000 får sine kognitive funksjoner avviklet i hovedpersonens siste desperate forsøk på å få kontroll over romskipet. Melodien «Daisy Bell», som datamaskinen synger, er inspirert av en dataprogrammert versjon av denne sangen fra 1961. Stemmen ble programmert av John Kelly ved Bell Labs, mens Mathews hadde programmert akkompagnementet. Da Stanley Kubrick fikk høre denne ble han så imponert at han bestemte seg for å ha med sangen i filmen. Det var riktignok ikke den programmerte versjon som ble brukt.
Max-delen av navnet på det utbredte lydprogrammeringsverktøyet Max/MSP er oppkalt etter Max Mathews.
Max Mathews var en pioner som har inspirert og vært en pådriver for musikkteknologi gjennom et halvt århundre, som vi i NOTAM er takknemlige for.