Pierre-Luc Senécal

En av Notams gjester denne våren har vært Pierre-Luc Senécal fra Canada. Senécal har jobbet med hele fire ulike prosjekter, tre av dem dans og et elektroakustisk musikk.

«Jeg er spesielt opptatt av lydkvalitet og teknikk som miksing og mastering. Derfor er jeg alltid på utkikk etter studioer som tilrettelegger for gode lyttemuligheter. Det var grunnen til at jeg valgte å jobbe i studio 1. Læreren min, Robert Normandeau, skrøt av kvaliteten hos Notam, spesielt studio 3, multikanalstudioet som han beskrev som et av de vakreste studioene han hadde jobbet i.

Siden jeg også liker reiser og kultur, så jeg mitt opphold på Notam som en mulighet til å utforske Oslo og norsk kultur.

Jeg har likt veldig godt å snakke med Cato, teknikeren på Notam. Han har gitt meg noen praktiske tips som jeg allerede har implementert i arbeidet mitt.

Muligheten til å bruke studio fritt var veldig viktig for produktiviteten min. Dessuten var det å høre norske musikere under Only Connect-festivalen utrolig inspirerende. Jeg har knapt opplevd et slikt nivå.»

Kanadieren forteller om sine prosjekter som ble utviklet på Notam:

«Espaces er et lydspor for et moderne jigverk som også blander elementer av teater og science fiction storytelling. Så mye som 95% av lydmaterialet jeg har brukt, kommer fra Ondes Martenot-opptak som jeg har bearbeidet for å få en abstrakt aura av romskip- og interstellærereiser.

På et tidspunkt i verket bryter lydbildet med rytmisk Quasi teknomusikk. Jeg tenkte å la råstøy opponere det meget raffinerte elektroniske materialet til Ondes Martenot lik det jeg oppnådde i løpet av noen få sessions med «no input»-musikk som jeg produserte på Notam.

Den eneste lydkilden jeg har brukt er feedback som jeg skapte med et miksebord fra Notams studio. I stedet for å bruke mus og datamaskin, skapte jeg materialet ved å utføre mikroskopiske endringer med knottene og faderne, og fikk uventet lyd. Det er inspirerende med denne lekenheten, jeg har en nesten barnslig glede av å skape lyder som anses som aggressive kulturelt sett (oppsettet kan ses på bildet).

«Specter» er et lydspor til en video som er basert på koreografien til fire kvinnelige dansere. Jeg framkalte temaene frykt, makt og kamp gjennom et arsenal av tungt bearbeidede lyder som elektrisk lysbue, waterphone, glitch, synthesizers, stemmeopptak og andre metallobjekter som hinter til det industrielle miljøet hvor bildene ble tatt.

De lange, slitsomme timene jeg brukte til å mikse i tillegg til den systemiske sammenligningen av materialet mitt med superprodusert popmusikk, ga lydsporet en slags hollywoodaktig kvalitet produksjonsmessig.

I tillegg til samtalene med Notams lydtekniker Cato Langnes, er denne prosessen svært representativ for teknikken jeg pleide å bruke når jeg komponerte. Musikken er både hard og dynamisk, og befinner seg mellom ren aggressivitet og pirrende spenning.

«Exude.light» er en miniatyr for Ondes Martenot og elektronikk. Til å begynne med ønsket jeg å utnytte instrumentets innebygde lyriske kvalitet og unngå de mer stereotypiske elektroniske lydene. Til slutt omfavnet jeg fullt ut lydkvaliteten fra postindustriell science fiction-filmer.

Melodien mimrer Vangelis musikk og gjør stykket til en slags neo noir eller cyberpunk fantasi. En slags Blade Runner 1949 med andre ord. Siden jeg ikke er en instrumental komponist, har jeg tatt opp Estelle Lemires spill. Fra det bearbeidede og samlede materialet plukket jeg ut en melodisk linje som hun hadde det spilt på konserten.

Første gang jeg skiftet fram og tilbake mellom elektronisk og instrumental lyd var under «Prim’R», det fjerde stykket som jeg remikset under mitt opphold på Notam. Jeg ble bedt om å komponere et stykke for en danseduett som representerer to barn som spiller ball i en park. I samarbeid med en tubaspiller bestemte jeg meg for å «spille et musikkspill».

Tubaens teknikk kunne etterligne ballens sprett, i tillegg inviterte jeg tubaspilleren til min «sandkasse med elektronisk musikk». Etter en session med tubaspilleren, ble lydene igjen bearbeidet og mikset til et elektronisk track som påvirket en score som ble spilt live under dansen og som sløret linjen mellom overnaturlig og realistisk tuba.

Mitt opphold på Notam har tillatt meg å utvide ideen om spill og grensene mellom elektronisk og klassisk musikk, mellom virkelighet og illusjon. Med en rekke kunstige ekkoer, utforsket jeg oppfatninger om rom og akustikk der lydene kan eksistere og virke realistiske eller utenomjordiske.

Jeg takker SOCAN-stiftelsen for deres finansiering fordi det gjorde mitt opphold på Notam enklere.»